63 99 63 00

Historie

Gaarder, gnr 164, br.nr.3: Eiendommens tidligst kjente eier var rittmester Jacob Hermann Collin, som bodde på eiendommen rundt 1801. Han eide hele Gaarder. lflg opplysninger i boken Ullensaker, en bygdebok utgitt av en komite v/H. Nesten, 1927. Senere ble eiendommen overdratt/solgt til Halvor Knutsen. På 1800-tallet fantes , også på Øvre Romerike , en forordning for de fattige, fattigkommisjonen. Kommisjonen i Ullensaker skulle bestå av sognepresten, prestens 4 medhjelpere og en fjerdingsmann fra hver av de 9 fjerdingene. Halvor Knutsen Garder fikk vervet for Garder fjerding, fordi han var den eneste skrivekyndige i fjerdingen. Han brukte gården som den gang ble kalt soldatgården , (også kalt dragongård) Søndre Garder, som medlem av Ullensakerske Dragonkompani.


Senere har gården , iflg pantobligasjon av 10.april 1923, vært eid av enkefru Lina Løcken, benevnt fattiggårdsestyrerinne. Etter hennes død, og iflg kjøpekontrakt av 14.11. 193, solgte arvingene Aage Løchen, f. 1849, og Wilhelm Løchen eiendommen til en sønn - f. 1905 - av Eidsæther-slekten fra Morskogen/Hurdal. 


Gården besto da av 2 bolighus, 1 stabbur og kombinert fjøs/låvebygning, med tilbygg av utedo og vedskjul, ca 11 mål jordbruksjord/dyrkbar mark, inkl. boligområdet.

Eidsæther giftet seg inn i Søberg-slekten fra Vang/Hedmark i 1938, og flyttet inn, sammen med gjenlevende foreldre på begge sider, og 2 søsken. Alle ble boende der livet ut. Gården ble drevet av samtlige, men yngste generasjon hadde begge egne yrker i tillegg. De unge fikk etter hvert 2 barn; datter og sønn.


Gården huset i deres tid 2 kyr m/kalver, 1-2 griser, høns- og under krigen 1940-45 -også kaniner. Det ble dyrket poteter og korn, - og i kjøkkenhagen var det epletrær, rips, solbær, stikkelsbær, jordbær, bringebær , noe grønnsaker, - og igjen under krigen- noe tobakk. Gården var under krigen samlingssted for deler av slekten på begge sider. Grunneieren ble i 1943 sendt i tysk krigsfangenskap, men kom hjem ved fredsslutningen, og døde i 1962.  

Den gamle låvebygningen ble revet i 1963, og nytt garasjebygg oppført isteden. Dette sto inntil gården ble solgt til Morten Corneliussen i 1994/95. Stabburet ble tatt ned stokkevis, og gjenoppført - noe redusert - på hytteeiendom i Gudbrandsdalen .Eiendommens tidligst kjente eier var rittmester Jacob Hermann Collin, som bodde på eiendommen rundt 1801. Han eide hele Gaarder. lflg opplysninger i boken Ullensaker, en bygdebok utgitt av en komite v/H. Nesten, 1927. Senere ble eiendommen overdratt/solgt til Halvor Knutsen. 


På 1800-tallet fantes , også på Øvre Romerike , en forordning for de fattige, fattigkommisjonen. Kommisjonen i Ullensaker skulle bestå av sognepresten, prestens 4 medhjelpere og en fjerdingsmann fra hver av de 9 fjerdingene. Halvor Knutsen Garder fikk vervet for Garder fjerding, fordi han var den eneste skrivekyndige i fjerdingen. Han brukte gården som den gang ble kalt soldatgården , (også kalt dragongård) Søndre Garder, som medlem av Ullensakerske Dragonkompani. 


Senere har gården , iflg pantobligasjon av 10.april 1923, vært eid av enkefru Lina Løcken, benevnt fattiggårdsestyrerinne. Etter hennes død, og iflg kjøpekontrakt av 14.11. 193, solgte arvingene Aage Løchen, f. 1849, og Wilhelm Løchen eiendommen til en sønn - f. 1905 - av Eidsæther-slekten fra Morskogen/Hurdal.



Gården besto da av 2 bolighus, 1 stabbur og kombinert fjøs/låvebygning, med tilbygg av utedo og vedskjul, ca 11 mål jordbruksjord/dyrkbar mark, inkl. boligområdet.

Eidsæther giftet seg inn i Søberg-slekten fra Vang/Hedmark i 1938, og flyttet inn, sammen med gjenlevende foreldre på begge sider, og 2 søsken. Alle ble boende der livet ut. Gården ble drevet av samtlige, men yngste generasjon hadde begge egne yrker i tillegg. De unge fikk etter hvert 2 barn; datter og sønn.

Gården huset i deres tid 2 kyr m/kalver, 1-2 griser, høns- og under krigen 1940-45 -også kaniner. Det ble dyrket poteter og korn, - og i kjøkkenhagen var det epletrær, rips, solbær, stikkelsbær, jordbær, bringebær , noe grønnsaker, - og igjen under krigen- noe tobakk. Gården var under krigen samlingssted for deler av slekten på begge sider. Grunneieren ble i 1943 sendt i tysk krigsfangenskap, men kom hjem ved fredsslutningen, og døde i 1962.

Den gamle låvebygningen ble revet i 1963, og nytt garasjebygg oppført isteden. Dette sto inntil gården ble solgt til Morten Corneliussen i 1994/95. Stabburet ble tatt ned stokkevis, og gjenoppført - noe redusert - på hytteeiendom i Gudbrandsdalen .


Hjemmeside opprettet av